Det begynte som et restegarnsprosjekt - med et herlig teppe til bruk på verandaen i bakhodet. Vel, våren og sommeren gikk, og plutselig var det høst igjen. Nøstebarngarnet er nok også litt i tynneste laget for å monne utendørs, selv på en varm sommerkveld i Bergen. Dermed endret prosjektet seg litt gradvis underveis - og jeg nyter det nå til det fulle som kontorteppe i stedet. Sjal, skjerf, skulderteppe.... Kjært barn har mange navn, uansett, det er en fryd å tulle seg inn!
1 kommentar:
Elsker oldemorsruter. Skulle ønske jeg kunne hekle. Veldig fint dette også. Du er så kreativ og rask, og ikke minst flink
Legg inn en kommentar