Fjorårets pusekattleggvarmere var plutselig borte, til veslas store fortvilelse. Reddende englemamma til unnsetning foreslo raskt å benytte restekurven og lage noen nye. Joda, det kunne kanskje bli bra det også. Men med prinsesser!
2 lange leggvarmere senere (de må rekke opp til midt på låret, kan skjønne) var mammaen superfornøyd med egen innsats, ikke minst mtp pynteknappene på toppen. Helt til veslas superfortvilte vræl hørtes gjennom huset; men det er jo ikke prinsesse Tornerose!
Dagen etter var imidlertid knappene tilsynelatende godtatt som prinsesse Askepott og prinsesse Tornerose, og leggvarmerne pent puttet ned i skuffen. Der ligger de godt enda, siden pusekattleggvarmerne dukket opp igjen på mystisk vis. Det er ikke alltid like lønnsomt å være reddende englemamma.
1 kommentar:
Fine var dei i allefall.
Legg inn en kommentar